Skuldersmerter

Smerter og stivhet i skulderområdet er en av de vanligste årsakene til at pasienter oppsøker vår klinikk. Det kan være at man har falt og skadet seg; trent feil eller for hardt; overbelastet på jobb eller fritid – eller smerter og andre plager som bare har kommet av seg selv. Hva slags behandling som er mest passende avhenger i stor grad av hva som forårsaker problemet, og det er nettopp derfor vi ved Vollaklinikken har stort fokus på en grundig undersøkelse før man setter i gang behandling. Vi bruker ofte diagnostisk ultralyd som et tillegg i undersøkelsen og ved behov henviser vi direkte til røntgen, MR eller spesialist ved sykehus.

Bestill time for undersøkelse i dag

Grundig undersøkelse

Kun ved riktig diagnose kan riktig behandling iverksettes

Riktig behandling

Hvis vi ikke kan tilby den beste behandlingen hos oss så henviser vi deg videre til riktig instans

Trygghet

Alle våre terapeuter er statsautorisert helsepersonell og derav en del av det offentlige helsevesenet

Kvalitet

Våre ansatte er forpliktet til kontinuerlig etterutdanning for å sørge for at vi til enhver tid tilbyr oppdatert og kunnskapsbasert undersøkelse og behandling

Hvorfor velge oss

Hos oss på Vollaklinikken møter du ærlige terapeuter som du kan stole på. Vi bruker god tid, lytter til deg som pasient, undersøker grundig og forklarer hvorfor vi gjør det vi gjør. Vi har stort fokus på å holde oss oppdatert og vi kan derfor tilby tjenester av beste kvalitet. Hvis vi tror at du kan få bedre behandling et annet sted så henviser vi deg videre direkte. Vi kan henvise til røntgen/MR/CT, legespesialist ved sykehus og sykemelde opp til 12 uker ved behov.

Hva sier pasientene våre

Etter å ha gått med smerter i skulderen i 3-4 mnd ble jeg anbefalt av en venninne å forsøke Vollaklinikken. En ultralydsundersøkelse viste at det var kalk i sene som ga problemer. Jeg fikk etterhvert trykkbølgebehandling og en periode med øvelser som gjorde susen. Jeg kan fortsatt kjenne ubehag i skulderen i ny og ne, men en helt annen verden!
Anne-Kristin, Kontormedarbeider

Les mer om ulike årsaker til skuldersmerter

Senebetennelse (tendinopati)

Senebetennelse (tendinopati) i skulderen er en irritasjon i skulderens sene(r). Dette kommer vanligvis som følge av overbelastning. Det skilles mellom akutte og kroniske senebetennelser. Senene i skulderen som vanligvis rammes er leddnære og hjelper til med å bevege samt stabilisere skulderleddet. Oftest rammes senene til: supraspintus, infraspinatus, subscapularis og biceps.
Den vanligste årsaken er overbelastning – mye og ensidig bruk av armene, gjerne over skulderhøyde. Plagene kan også komme som følge av et traume/skade eller fordi det er for liten plass til senen inne i skulderen slik at disse kommer i knip – såkalt ”impingement”.
Typisk er smerter i skulderen og ned i overarm. Avhengig av hvilke sener som er påvirket kan symptomene ellers variere noe, men mange har problemer med å sove på den smertefulle siden, og bruk av armen trigger smertene. Tilstanden kan normalt diagnostiseres ved en klinisk undersøkelse, noen ganger er ultralyd eller MR nødvendig.
Behandlingen består i avlastning av den aktuelle senen, det vil si unngå de bevegelsene som gir smerter, men utover dette bruke armen som normalt. Videre er tilpassede treningsøvelser for skulderen nyttig. En del har også god effekt av trykkbølgebehandling.
Unngå overdrevne belastninger som du ikke er vandt til. Tren regelmessig styrke og stabilitet for skulder. Vær nøye med arbeidsstillingen din. Følg opp råd og hjemmeøvelser du får av behandler.

Slimposebetennelse (bursitt)

En slimpose (bursa) er en tynn og fleksibel fiberpose fylt med væske som smører innsiden. Funksjonen til slimposen er å motvirker friksjon mellom omkringliggende strukturer, for eksempel mellom knokler og sener. Ved overbelastning eller traumer kan det oppstå en bursitt – en slimposebetennelse. Da produseres det mer væske i slimposen som gjør at den øker i størrelse og gir smerter.
Overbelastning av armer i form av uvandt bruk av skulderen, gjerne repeterende arbeidsbelastning over skulderhøyde. Traume ved for eksempel fall på skulderen kan også utløse plagen.

Smerter i skulder/overarm og vansker med å løfte armen opp. Smertefullt å ligge på siden. Skulderen kan oppleves som stiv.

De fleste bursitter leges av seg selv, men det er viktig å finne årsaken til problemet. I første omgang bør man roe ned den belastende aktiviteten. Ofte kan også senene rundt skulderen være irritert, hovne opp og gi trykk mot slimposen (se senebetennelse). I disse tilfellene er det gunstig å også behandle disse senene med avlastning, trening og trykkbølgebehandling. Ved manglende effekt av overnevnte tiltak og ved akutte bursitter etter traumer (f.eks. fall på skulderen), er det effektivt med kortisoninjeksjon i slimposen. Dette skal alltid skje ultralydveiledet. Om man ikke kommer i mål med overnevnt behandling kan det være aktuelt med operasjon, men dette er alltid siste utvei.

Unngå overdrevne belastninger som du ikke er vandt til. Tren regelmessig styrke og stabilitet skulder. Vær nøye med arbeidsstillingen din: unngå langvarige og ensidige belastninger. Ved smerter: Unngå øvelser som provoserer smertene for mye, bruk armen innen smertegrensen. Følg opp råd og hjemmeøvelser du får av behandler.

AC – leddsskade

AC-leddet er leddet mellom kragebeinet og øvre del av skulderbladet. Leddet kan ikke styres bevisst, men beveges når vi beveger skulder/skulderbue. Det har slik en viktig stabiliserende funksjon.

AC-leddsskade forekommer oftest ved fall på skulderen eller slag mot skulderen, gjerne relatert til idrett/aktiviteter.

Mindre skader gir rifter i leddbåndene rundt leddet og leddkapselen, men de to knoklene som danner AC-leddet står i normal posisjon i forhold til hverandre. Ved større skader rives ett eller flere leddbånd av, slik at leddflatene forskyves i forhold til hverandre. Det vil være vondt å ligge på siden og å bevege armen opp og på tvers av kroppen mot motsatt skulder.

De mindre skadene behandles med smertestillende, avlastning de første dagene deretter økende bevegelse og trening. Ved mer alvorlige AC-leddskader bør man inn til vurdering for evt. operasjon.

Da dette er en akutt skade er den vanskelig å forebygge. I rehabiliteringsforløpet: følg din behandlers råd og beveg armen inne smertegrensen. Ved smerter: avlast armen, legg evt. på is og bruk smertestillende ved behov. Ved store smerter, kontakt kyndig behandler.

AC – leddsartrose («slitasje»)

AC-leddet binder sammen den ytre delen av kravebeinet og øvre del av skulderbladet. Slitasje (artrose) i dette leddet innebærer blant annet at brusken inne i leddet slites gradvis ned. Dette forekommer til ulik grad i de fleste ledd i kroppen når vi blir eldre. Selv om slitasje er vanlig hos eldre, er det likevel ikke alle som er plaget med smerter relater til dette.

Som ledd ellers i kroppen slites også AC-leddet ned over tid. De aller fleste merker ikke noe særlig til dette. Når leddet slites ned blir brusksskiven inne i leddet smalere og mindre bevegelig. Tidligere skader av AC-leddet kan også disponere for artrose.
Smertene kommer gjerne etter stor belastning hos eldre. Man har smerter oppe på skulderen i et forholdsvis lite område. Smertene forverres ved bruk av armen, når man løfter armen opp over skulderhøyde eller på kryss foran kroppen. En del sliter med å ligge på den smertefulle skulderen. Diagnosen stilles gjennom samtale med pasienten og undersøkelse.
Behandling: skaden kan ikke ”repareres”, men man kan redusere symptomene gjennom behandling. Et viktig tiltak er da å redusere bevegelser som gir smerte, men likevel bruke skulderen tilnærmet normalt. Slik sett er veiledet trening et godt tiltak. En del har behov for smertestillende. Videre er kortisoninjeksjon inn i leddet et godt alternativ for smertelindring, men gir ikke varig resultat.

Hva kan jeg gjøre selv: unngå belastende aktiviteter som trigger smerter, følg opp trening/øvelser du får av din terapeut.

De aller fleste utvikler artrose i AC-leddet når man blir eldre. Det er ennå liten forskning vedrørende hva som gjør at enkelte får smerter relatert til dette, mens andre er smertefrie. Av den grunn er det få kjente forebyggende tiltak. Ved smerter: Unngå belastende aktiviteter som trigger smerter, følg opp trening/øvelser du får av din terapeut.

Frozen Shoulder (Kapsulitt)

Kapsulitt i skulderen innebærer en betennelse av leddhinnen som omgir skulderleddet. Dette kan gi langvarige smerter og nedsatt bevegelighet i skulderen.

Vi skiller mellom en diagnose med bakgrunn fra en skade (traumatisk kapsulitt) og en diagnose uten kjent årsak (idiopatisk kapsulitt). Diabetes kan gi en økt risiko for å utvikle ideopatisk kapsulitt. Man kan også utvikle en kapsulitt etter at skulderen har vært mye i ro som for eksempel etter et hjerneslag, brudd, skulderoperasjoner etc.

- Ideopatisk kapsulitt: mange opplever gradvis økende smerter i skulderen som ikke går over. Skulderen verker gjerne om natten. Etter hvert blir også skulderen stivere og det blir vanskelig å bevege skulderen ut til siden og opp over hodet. Denne varianten går normalt over etter 4 faser på hver opp til 6 måneder .

– Traumatiske kapsulitt: etter for eksempel ett fall på skulderen blir skulderen smertefull. Smerten avtar ikke og etter hvert opplever pasienten også at skulderen blir stivere. Denne varianten går over etter 3 faser på hver opp til 4 måneder.

Selv om tilstanden normalt sett går over av seg selv, ta dette ofte mellom 1 og 2 år og er slikt sett et stort problem for pasienten. Tilstanden behandles derfor med kortisoninjeksjon, jo tidligere i forløpet man starter, desto bedre. Selv om skulderen oppleves som stiv skal man ikke tøye leddkapselen ved idiopatisk kapsulitt, dette kan gjøre plagene verre. Ved traumatisk kapsulitt kan man forsøke tøying hos behandler i tillegg til hjemmetøyning. Medisiner vil ikke løse problemet og fungerer kun som smertestillende i alle fasene av lidelsen.

Forebygging: da skaden enten utløses av ett traume eller uten kjent årsak er denne plagen vanskelig å forebygge.

Labrumskade (SLAP)

Labrum er en bruskkant som stabiliserer og beskytter skulderledder. En SLAP-skade er den mest vanlige labrumskaden i skulderen og beskriver en labrumskade som oppstår i fremre del av skulderleddet der bicepssenen har sitt feste til bruskkanten.
Labrumskader oppstår oftest i kastidretter eller idretter hvor armen ofte er hevet over skulderhøyde eller ved fall på armen.

Man kan ha verkende smerter i skulderen, noen har også klikkelyder inne i leddet eller følelse av at leddet låser seg. Andre kan kjenne på instabilitet i leddet og manglende styrke. Ved SLAP-skader får mange smerter når de belaster biceps og når de beveger armen over skulderhøyde. Skaden diagnostiseres gjennom sykehistorie og undersøkelse hos behandler og bekreftes evt. med røntgen/MR.

Etter en SLAP-skade starter man gjerne opp med en rehabiliteringsperioden med trening på 3-6 måneder under veiledning av behandler. Om dette ikke gir tilfredsstillende resultat kan man vurdere operasjon. Etter en operasjon skal skulderen først holdes i ro de første ukene, deretter starter man opptreningen av bevegelighet, koordinasjon, styrke og stabilitet.
Tren skulderstabilitet- og styrke, gjerne relatert til aktiviteten du driver. Når skaden har inntreffet:følg opp øvelsene du får av din behandler. Unngå situasjoner der det er stor fare for re-skade før skulderen er rehabilitert.