Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en av de mest vanlige årsaken til svimmelhet. Ca 80 000 får dette hvert år. Balanseorganet i indre øret består blant annet av tre bueganger i hvert øre og en liten sekk med krystaller som heter utriculus. Buegangene står nesten vinkelrette på hverandre og er væskefylte kanaler som registrerer bestemte hodebevegelser og sender denne informasjonen til hjernen, slik at vi vet hvor vi befinner oss i rommet. Krystaller (otolitter) som befinner seg like ved buegangene kan løsne og føre til kratig svimmelhet. Tilstanden har blitt gjenkjent siden slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet og fikk mye oppmerksomhet på 80-tallet. Tilstanden er ufarlig, men svært ubehagleig og invalidiserende. Svimmelheten er ofte kortvarig og beskrevet som rotatorisk. Plagene forverres med hodebevegelser, ofte når man legger seg bakover i seng, ruller fra side til side eller setter seg opp igjen.
Vi skiller mellom to typer krystallsyke: Canalithiasis og cupulolithiasis. Den førtnevnte er mest vanlig og skyldes at otolittene beveger seg fritt i buegangen. Den andre typen er noe mer sjelden og skyldes en statisk feilfunksjon av et lite området i buegangen. Begge typer kan behandles.

Vestibularis nevritt rammes mellom 200-800 personer i løpet av et år. Tilstanden er svært invalidiserende og skyldes trolig reaktivering av herpes simplex, øvre luftveisinfeksjoner eller andre nevrotrope virus. Dette fører til at nerven hovner opp og blir klemt i kanalen der den ligger. Dette forårsaker kompresjon av nerven som videre fører til konstant svimmelet (se symptomer under).

Mangler tekst